Bachelor i idrett

180 studiepoeng

Bachelor i idrett

Innledning

Studiets oppbygging
Se også studiekatalogen

Fagplanen består av en felles del (denne) og en del for hvert emne. Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med innholdet i fagplanen. Studiet inneholder noe forflyttet undervisning som studentene må dekke selv.

Bachelorutdanning i idrett ved Høgskolen i Bergen er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning som er utviklet i samarbeid mellom høgskolen og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Studiet gir kompetanse som faglærer i kroppsøving i grunnskole og videregående skole og kvalifiserer for arbeid som trener, leder og veileder i den frivillige idretten og i mosjonstrening. Det åpner også for arbeid i offentlig sektor og i turistnæring.

Idrettsfagets kjerne er studiet av menneskets kroppslige utvikling og bevegelseslæring forankret i en praktisk og erfaringsbasert kunnskaps- og ferdighetstradisjon. Bachelorstudiet skal legge til rette for at studentene utvikler kunnskap knyttet til menneskekroppen i bevegelse, utvikler egen idrettslig mestring, og tilegner seg kunnskap om hvordan legge til rette for læring og utvikling i fysisk aktivitet.

Synet på idrett og fysisk aktivitet har variert gjennom tidene. I vår tid er betydningen av idrettslig aktivitet i et helseperspektiv allment akseptert. Men idretten har også en egenverdi der utviklingen av hele mennesket står sentralt. Det er derfor viktig at unge tidlig i livet etablerer en bred bevegelsesplattform der de grunnleggende bevegelsene blir stimulert og utviklet gjennom hele oppveksten og vedlikeholdt senere. Gjennom positive mestringsopplevelser og allsidig trening og stimulering skapes aktivitetsglede som gir inspirasjon til idrettslig aktivitet som varer livet ut. Grunnlaget for senere topprestasjoner i idrett legges i barne- og ungdomsårene. Samtidig som idrett på toppnivå er underholdning, har idretten integrerende funksjon både nasjonalt og internasjonalt.

Idrettsstudiet er bygd opp av emner som tas i en bestemt rekkefølge og slik sikrer progresjon i utdanningen. Studiet tar i bruk kompetanse fra ulike fagmiljø og avdelinger fra Høgskolen i Bergen og fra idretten selv. Som del av studiet gis anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.

Mål

I bachelorstudiet i idrett skal studentene, i et samspill av teoretisk og praktisk virksomhet, utvikle sin kompetanse til å analysere, forstå og utøve idrett, og for å legge til rette for læring innen idrett, kroppsøving og friluftsliv. De skal tilegne seg kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er sentrale i idretten og idrettsfaget i skolen. Videre skal de utvikle kompetanse til å planlegge, iverksette, lede og evaluere tiltak for idrettslig aktivitet for ulike kategorier utøvere. Studentene skal, med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn, tilegne seg grunnleggende kunnskaper i basistrening og ledelse med det formål å skape optimale forutsetninger for treningstilpasning i ulike idretter. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som kan bidra til en helhetlig utvikling av utøveren både fysisk, psykisk og sosialt. Dessuten skal studentene tilegne seg vitenskapelige arbeidsmetoder som kjennetegner og påvirker kunnskapsutvikling i idrett og skal utvikle en kritisk tilnærming til eget og andres arbeid i dette kunnskapsfeltet.

Etter fullført bachelorutdanning i idrett ved Høgskolen i Bergen skal studenten kunne:
- utøve forsvarlig idrettsarbeid i skolen og den frivillige idrett på basis av forskningsbasert kunnskap
- delta i og initiere endring og utvikling i praktisk idrettsarbeid
- omforme vitenskapelig basert kunnskap om idrett til praktisk handling

Innhold

Bachelorutdanningen i idrett er et tverrfaglig studium som henter kunnskap fra naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora, samt fra idrettsvitenskap og forskning om ulike idrettsaktiviteter.
Innholdselementer: anatomi, fysiologi, treningslære, bevegelseslære, idrettspsykologi, pedagogikk og fagdidaktikk. Aktiviteter er knyttet til praktiske idretter og fysisk aktivitet, grunntrening/basistrening, motorisk læring, arbeid med psykiske og mentale egenskaper samt ledelse.

En fordypningsoppgave / bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng leveres det tredje studieåret.

Organisering

1 Idrettspedagogikk og psykologi. Fagdidaktikk 1 10 sp
2 Anatomi og bevegelseslære 1, 10 sp
3 Fysiologi og treningslære 1, 10 sp
4 Aktivitetslære 1 og friluftsliv, 30 sp
5 Læreren og treneren i læringsfellesskapet, 15 sp
6 Læreren, treneren, eleven og skolen i et kritisk og etisk perspektiv, 15 sp
7 Anatomi og bevegelseslære 2, 15 sp
8 Fysiologi og treningslære 2, 15 sp
9 Aktivitetslære 2 - idrett for alle, 15 sp
10 Idrettspedagogikk og psykologi. Fagdidaktikk 2, 15 sp
11 Filosofi, vitenskapsteori og forskningsmetode, 15 sp
12 Selvvalgt idrett - bredde og topp. Bacheloroppgave, 15 sp

Følgende oversikt viser hvordan de obligatoriske fagområdene beskrevet i Rammeplan for faglærerutdanning er dekket i bachelorstudiet i idrett ved Høgskolen i Bergen:

Aktivitetslære

Rammeplanen krever 75 sp, som skal inneholde lek (5 sp), dans (10 sp), friluftsliv (10 sp), idrett (sp ikke oppgitt), andre (sp ikke oppgitt).

Bachelor i idrett har fordelt de 75 studiepoengene slik på emnene:

Anatomi og bevegelseslære 1, 1 sp
Fysiologi og treningslære 1, 3 sp
Aktivitetslære 1 og fagdidaktikk, 25 sp
Anatomi og bevegelseslære 2, 8 sp
Fysiologi og treningslære 2, 8 sp
Aktivitetslære 2 - idrett for alle, 15 sp
Selvvalgt idrett - bredde og topp. Bacheloroppgave, 15 sp

Fagdidaktikk

Rammeplanen krever 30 sp.

Bachelor i idrett har fordelt de 30 studiepoengene slik på emnene:

Idrettspedagogikk og psykologi. Fagdidaktikk 1 10 sp
Aktivitetslære 1 og friluftsliv, 5 sp
Idrettspedagogikk og psykologi. Fagdidaktikk 2, 15 sp

Basisfag

Rammeplanen krever 30 sp.

Bachelor i idrett har fordelt de 30 studiepoengene slik på emnene:

Anatomi og bevegelseslære 1, 9 sp
Fysiologi og treningslære 1, 7 sp
Anatomi og bevegelseslære 2, 7 sp
Fysiologi og treningslære 2, 7 sp

Pedagogikk

Rammeplanen krever 30 sp.

Bachelor i idrett har to pedagogikkemner, hvert på 15 studiepoeng:

Læreren og treneren i læringsfellesskapet, 15 sp
Læreren, treneren, eleven og skolen i et kritisk og etisk perspektiv, 15 sp

Arbeidsformer

Fagets tverrfaglighet gjør at den enkelte student må beherske flere praktiske og teoretiske kompetanseområder og kunne anvende et mangfold av undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer. I idrettsstudiet skal fagets praktiske innhold vektlegges, samtidig som refleksjon og vurdering skal integreres i det praktiske arbeidet.
Arbeids- og læringsformer forutsetter studentaktivitet, holdningsbevissthet og idrettsengasjement i vid forstand. Undervisningen vil legge til rette for studentaktive læringsprosesser. Følgende læringsformer er sentrale:

forelesninger
prosjektarbeid
veiledning
praktiske kurs og øvelser i og utenfor høgskolens lokaler, forflyttet undervisning
studiegrupper med lærerveiledning
seminarer med fremlegging av studentarbeider

Den timeplanfestede undervisningen utgjør 10-20 timer i uken og består av praktisk arbeid i samlet klasse eller mindre grupper (i situasjoner der det må tas sikkerhetsmessige hensyn, går undervisningen alltid i mindre grupper), og teoriundervisning. Dessuten gis studentene tilbud om veiledning i tilknytning til praktisk arbeid i idrett, dans og friluftsliv og i forbindelse med prosjektarbeid. I tillegg forutsettes det at studentene yter selvstendig arbeidsinnsats i form av selvstudium, egentrening, gruppearbeid og lignende slik at samlet arbeidsmengde utgjør en normal arbeidsuke på 37,5 timer.

Praktiske kurs går konsentrert over kortere perioder parallelt med andre praktiske kurs og teoriundervisning. Deler av undervisningen i friluftsliv og hele skikurset (første studieår) går som forflyttet undervisning over flere dager.

I teorifagene er det forelesninger, demonstrasjoner og gruppearbeid. Det benyttes generelle IKT-verktøy og noe spesielt utstyr knyttet til idrett.

It´s learning er høgskolens IKT-baserte studiestøttesystem. Der foregår studieaktiviteter som kunnskaps- og informasjonsutveksling. Det forutsettes at studentene bruker dette aktivt.

Praksis

Studentene skal gjennomføre praksis i skolen og i den frivillige idrett med et omfang som til sammen tilsvarer 12 uker.

Første år: Praksis tilsvarende 2 uker (gjelder fom kull 2008). Skolepraksisen første år skjer om høsten i form av punktpraksis, om våren i form av skoledeltakelse (prosjekt). Punktpraksis i skolen innebærer blant annet planlegging og gjennomføring av undervisning under veiledning av en øvingslærer. I skoledeltakelsen første år inngår studentene som del av skolens totale lærerstab. En hel uke er avsatt til temaet fysisk aktivitet/i drett. I tillegg kommer forarbeid /planlegging, prosjektevaluering og veiledning.

Andre år: Praksis tilsvarende 7 uker (5 uker praksis i videregående skole om høsten og 2 uker idrettspraksis om våren). I praksis i idretten skal studentene få erfaring med ulike typer frivillig idrettsarbeid som trener/leder og planlegger på klubb- og/eller kretsnivå under veiledning av trener/idrettsadministrativt personale. Studentene må påregne praksis på ettermiddags- og kveldstid.

Idrettspraksis kan være knyttet til kretslagstrening, basistrening, treningsleirer/treningssamlinger, idrettsskole, idrettskrets, idrettslag, idrettslinjer.

Tredje år: Praksis i spesialpedagogisk virksomhet tilsvarende 1 uke i vårsemesteret (gjelder fom kull 2008). Her er studentene med på opplegg ved ulike institusjoner i Sør-Norge. Det kan være ved rehabiliteringssenter, på vinteraktivitetsuker for psykisk funksjonshemmete og ved skoler for fysisk funksjonshemmete.

I tillegg kommer praksis tilsvarende 2 uker fortrinnsvis knyttet til bacheloroppgaven.

For å få hele studieenheten godkjent må praksis være bestått. Studentene skal gjennomføre minst to prosjektorganiserte arbeider knyttet til praksis. Nærmere informasjon om praksis blir gitt av koordinator og emneansvarlig.

Praksis er en obligatorisk del av studiet. Praksisopplæringen vurderes av øvingslærer etter skalen bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode er en forutsetning for vitnemål i utdanningen.

Internasjonalisering

Som del av studiet gis anledning til opphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet 5. semester.

Kontaktperson: Vegard Iversen.

Database oppdatert: 15.05.2013