• Tekststørrelse: a a a
  • Skriv ut

Førskolelærerutdanning

180 studiepoeng

Bachelor - førskolelærerutdanning

Innledning

Førskolelærerutdanningen er en 3-årig bachelorutdanning. Den bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning. (April 2003 med endringer mars 2008.)

Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage Fra og med opptak høsten 2008 kreves det tilleggsutdanning for å kunne arbeide i grunnskolen.

Fagplanene er en konkretisering av Rammeplanen og er utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av studiet.

Mål

Gjennom utdanningen skal studenten utvikle:
- Faglig kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag
- Didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planlegg og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, evne til å sette i verk forebyggende tiltak
- Sosial kompetanse: forståelse for betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studenten må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere. Kunnskap i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning
- Endrings- og utviklings kompetanse: Evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen
- Yrkesetisk kompetanse: Evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket.

Organisering

Førskolelærerutdanningen er organisert i 3 deler:

- Pedagogikk: 45 studiepoeng teori
Pedagogikkfaget er lagt over alle tre studieårene.

- Faglig-pedagogiske studier: 105 studiepoeng
De faglig pedagogiske studier er organisert slik at studentene møter et avgrenset antall fag pr. år. Fagstudiene avsluttes etter ett år.
Faglig-pedagogiske studier omfatter ni fag som alle er obligatoriske; drama, forming, fysisk fostring, naturfag m/miljølære, norsk, matematikk, musikk, RLE ( religion, livssyn og etikk) og samfunnsfag.

- Fordypningsenhet: 30 studiepoeng
Denne er lagt til tredje studieår. Studentene kan velge mellom de tilbud høgskolen tilbyr, men har ikke krav på å bli tatt opp på den fordypningsenheten de prioriterer. For tida har høgskolen aktive planer for følgende fordypningsenheter; de yngste barna i barnehagen, drama og teater i barnehagen, flerkulturell barnehage, forming, fysisk aktivitet og måltider i barnehagen, kulturforståelse og komparativ pedagogikk, musikk, pedagogisk ledelse i barnehagen, språkarbeid og kulturformidling i barnehagen og utefag. Av disse enhetene blir 5-6 tilbudt hvert studieår. Denne fagporteføljen kan bli endra.

Arbeidsformer

Studiet organiseres med varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, prosjekt- og tverrfaglig arbeid og selvstudier. Det forventes at studenten fra starten av studiet tar ansvar for egen læring.

Rammeplanen understreker betydningen av tverrfaglig og flerfaglig kompetanse. Det vil si at tema/emner kan belyses samtidig og helhetlig ut fra flere fag, eller at perspektivet på et tema blir utvidet ved at det belyses fra en fagvinkel av gangen.

De enkelte fag har ansvar i forhold til tverrfaglighet. Pedagogikkfaget har et overordnet for helhet og yrkesretting i førskolelærerutdanningen, og det har en særlig faglig kopling til praksisopplæringen. Faget framstår som en profesjonsdannende og sammenbindende komponent i utdanningen. Det er derfor viktig at fagplanene for faglig pedagogiske studier sees i sammenheng med fagplanen for pedagogikk og plan for praksisopplæring.

Til vanlig organiseres studentene i klasser på ca. 30 studenter. Undervisningen varierer mellom forelesninger i klassegruppen, større grupper og arbeidsformer der det forventes at studentene innhenter og utvikler kunnskap i ulike selvstyrte grupper. 3.studieår kan klassegruppen organiseres på nytt, for eksempel med fordypningsenheten som utgangspunkt.

Prosjekt vil være en arbeidsform gjennom alle tre årene. Prosjektarbeid kan knyttes til tverrfaglige opplegg eller være en arbeidsform i et enkelt fag.

Arbeid i gruppe er vanlig gjennom hele studiet til yrket. En av førskolelærerens viktigste oppgaver er å kunne forholde seg til og samarbeide med mennesker i ulike sammenhenger. Ulike gruppesammensetninger og varierte arbeidsmåter er en forberedelse til yrket.

Ekskursjoner og studietur med sosiale og faglig-pedagogiske målsetninger kan organiseres etter initiativ fra lærere og studenter. I noen fag er ekskursjoner nevnt spesielt i fagplanen.

Studiedeltakelse
Førskolelærerutdanningen er et heltidsstudium og det stilles krav om deltaking i alle typer undervisning og aktiviteter. Det må regnes med en arbeidsmengde tilsvarende 40 arbeidstimer pr. uke i 40 uker. Dette er den tiden studenten gjennomsnittlig bruker til undervisning, gruppe/kollokviearbeid, verkstedsarbeid, praksis og selvstudium.

Hva som er obligatorisk vil gå fram av den enkelte fagplan, semesterplan og Plan for praksisopplæring.
Studenter med stort fravær i disse delene av studiet står i fare for ikke å få godkjent studieenheten og vil normalt ikke kunne følge vanlig studieprogresjon.

Studenter med for stort fravær kan bli pålagt ekstra arbeidskrav for å kunne melde seg opp til eksamen eller for å få avsluttende vurdering. Faglærer avgjør i hvert tilfelle når fraværet kan kompenseres med ekstra arbeidskrav.

Studenten er selv ansvarlig for å holde oversikt over sitt fravær i de deler av studiet der det er krav om frammøte og å kontakte faglærer. Faglærer må kunne dokumentere studentens tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet.

Praksis

Praksis er lagt over samtlige tre år og er integrert i alle studieenhetene, men har en særlig faglig kopling til pedagogikkfaget. Praksis i førskolelærerutdanningen er obligatorisk og har et omfang på ca.20 uker. Av disse skal 18-19 uker være knyttet til barnehage og 1-2 uker til første året i grunnskolen.

Studenter med for stort fravær i praksis vil ikke kunne følge vanlig studieprogresjon. Praksisveileder og øvingslærer i samarbeid med programansvarlig avgjør når fraværet er slik at praksis ikke kan godkjennes. Praksis må være godkjent for at studenten skal kunne fortsette studiet i pedagogikk påfølgende studieår.

Organisering og vurdering av praksis. Se Plan for praksis.

Vurderingsformer

Lov om universiteter og høgskoler setter rammer for eksamen og vurdering ved høgskolen. På grunnlag av denne loven har høgskolestyret vedtatt eksamensforskrift for Høgskolen i Bergen (se denne).

Vurderingsformene skal legges opp slik at studentene
- opplever varierte vurderingsformer tilpasset målet, innholdet og arbeidsformene i studiet
- møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene
- ser sammenheng mellom praksisstudium/høgskolestudium og fag/fagområder
- får veiledning og støtte til læring og personlig utvikling
(Rammeplan for førskolelærerutdanning s.15)

Vurderingen tar utgangspunkt i mål og innhold i studiet og skal gi uttrykk for det nivå studenten har nådd ved slutten av de enkelte studier.

I følge universitets og høgskoleloven (§ 42 b med forskrift) skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen er en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som førskolelærer og skal foregå gjennom hele studiet.
Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre yrket, må så tidlig som mulig i studiet få vite hvordan de står i forhold til kravene for skikkethet.

Obligatoriske arbeidskrav

For å få avsluttende vurdering må studenten ha utført og fått godkjent det arbeid og de prøver som fagplanen forutsetter. Arbeidskrav er oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til bestemte tider. Obligatoriske arbeidskrav vurderes av faglærere og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.
Obligatoriske arbeidskrav vil fremgå av fagplanen for det enkelte fag.

Eksamen

Det skal være eksamen i alle fag, alle emner. For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha utført og fått godkjent det arbeidet og de prøvene som fagplanene forutsetter. Se planene for de enkelte fag.

Det benyttes bokstavkarakter fra A til F.

Internasjonalisering

Høgskolen samarbeider med universiteter og høgskoler i flere land. Det er mulig å gjennomføre deler av studiet ved de institusjoner vi har samarbeidsavtaler med. Vanligvis er et slikt studieopphold på 3 måneder og kan legges til 2. eller 3. studieår. Slike opphold er ikke mulig 1. studieåret. Det er også mulig å ta fordypningsenhet ved en utdanningsinstitusjon i utlandet.

Database oppdatert: 24.05.2013