Yrkesfaglærerutdanningen
Fagplan for Bachelorgrad 2003/2004
Yrkesfaglærerutdanningen tar ikke opp nye studenter høsten 2003.
Yrkesfaglærerutdanningen er et 3-årig studietilbud for alle med fagbrev innen elektro eller mekaniske fag og minimum 2 års relevant yrkespraksis. Utdanningen kvalifiserer for arbeid som yrkesfaglærer, instruktør samt bedriftspedagog i skoleverket og bedrift.
Yrkesfaglærerutdanningen har som mål å skape et teoretisk faglig miljø som gir studentene muligheter til personlig vekst, kunnskaper og grunnlag for å beherske det yrket de går ut i. En yrkesfaglærer skal planlegge, gjennomføre og vurdere yrkesfaglig undervisning og læring ut i fra krav til kvalifikasjoner og kompetanse i samfunnet, yrkeslivet og egenarten ved yrkesfaget.
Jobbbmulighetene er mange og gode. Høgskolestudiet kvalifiserer for følgende arbeid:
- Videregående skole
- Opplæringskontorer i kommuner og fylker
- Instruktør i bedrift
- Bedriftspedagog
- Bedrifter som produserer læremidler
- Veileder for godkjente opplæringsbedrifter
- Opplæringsleder
Studieretninger
Yrkesfaglærerutdanningens studieretninger:
- Elektrofag
- Mekaniske fag
- Teknologiske fag
Ingen av studieretningene tar opp nye studenter høsten 2003.
Organisering av studiet
Studiet består av følgende tre deler:
Pedagogikk (30 studiepoeng):
Denne delen er felles for alle studenter og omfatter målområder
som undervisningsplanlegging, etikk og yrkesidentitet, ledelse og yrkespedagogisk
utviklingsarbeid.
Breddefag (90 studiepeoeng):
Denne komponenten sikter inn mot grunnkurset i faget slik at studenten
sikres en yrkesfaglig bredde i hele yrkesområdet. Yrkesutøvelse
og yrkeskultur står her sentralt. Yrkesdidaktikk i tilknytning til
yrkesfagområdet er integrert.
Fordypningsfag (60 studiepeoeng):
Denne komponenten tar utgangspunkt i de videregående kurs og gir
fordypning i studentens eget fag. I denne sammenheng tar vi opp basis-
og støttefag samt utviklingstrekk og endringer innen faget.
Utdanningene inneholder i tillegg praksisopplæring i bedrifter og videregående skole med et omfang på 12 - 14 uker. Det vil bli lagt opp til en integrering av komponentene ovenfor og praksisopplæringen.
Læringsmetoder
Forelesning, gruppearbeid, prosjektarbeid, laboratoriearbeid, selvstudium, interaktiv læring med vekt på IKT, samt praksis i bedrift og skole. Deltagelse i prosjektarbeid, bedriftspraksis og skolepraksis er obligatorisk.
Studentene skal ha praksis i videregående skole og bedrift i studietiden. Varigheten av praksisen er ca. 12 - 14 uker fordelt på 3. år. Praksisperioden skal gi studentene innsyn med en faglærers arbeidsoppgaver og undervisningsmetoder som benyttes i undervisning i skole og bedrift. I praksisperioden arbeider studentene sammen med øvingslærer som er tilsatt ved skolen der studentene har skolepraksis eller med faglig opplæringsleder i den bedrift studentene har bedriftspraksis i.
Hovedprosjekt
Hovedprosjektet i studiumet er faget "Utvikling og endring". Prosjektarbeidet skal være en fordypning som tar utgangspunkt i emner som er relatert til fagbrevet som vedkommende student har. Fagets yrkesdidaktikk vil være en integrert del av oppgaven.
Vurderingsformer
Eksamensformene kan variere mellom muntlig eksamen, skriftlig eksamen eller presentasjon/innlevering av oppgaver. Dette er beskrevet under de forskjellige fagplanene.
Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i yrkesfaglærerutdanningen er skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen eller konsentrere seg om enkelte fagmoduler. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering.
Vil du vite mer?
Fagfordelingsplanen viser hvilke fag studiet er bygget opp av:
Faglige spørsmål kan rettes til:
- Pål Albert Olsen - teknologiske fag
- Pål Albert Olsen - elektrofag
- Svein Opdah - mekaniske fag
Sist endret: 03.05.2011
