Data
180 studiepoeng
Bachelor i ingeniørfag
Innledning
- Studiets oppbygging
- Se også studiekatalogen
- Curriculum in English
I dagens samfunn er vi omgitt av teknologi som i aller høyeste grad bygger på data- og informasjonsteknologi (IT). IT-systemer er grunnlaget for mobiltelefonen, minibanken, kortleseren i butikken og moderne biler, for å nevne noe. IT gjennomsyrer også arbeidslivet, og så godt som alle arbeidsplasser benytter seg av IT-systemer av forskjellige slag. Hver gang datateknologi skal benyttes på en ny måte, eller eksisterende systemer skal utvides eller knyttes sammen, må det lages dataprogrammer. Med ingeniørutdanning innen datafag kan du bidra til dette, ved å utvikle nye, eller integrere og modernisere eksisterende systemer.
Læringsutbytte
Utdanningen i datafag er et av studieprogrammene i ingeniørfag ved Høgskolen i Bergen. Studiet har derfor i tillegg til de aktuelle tekniske fagene et vesentlig innslag av real- og samfunnsfag, i henhold til kravene i rammeplanen for norsk ingeniørutdanning.
Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på både å gi studentene et fundament av teoretiske kunnskaper og kjerneelementer i faget som er av varig verdi, kombinert med praktisk kunnskap om utvikling og bruk av moderne dataverktøy. Dette skal gjøre kandidatene i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping på alle områder i samfunnet der IT-faglig kompetanse er aktuell.
Det er også et mål at dataingeniøren skal ha kunnskaper om ledelse og organisasjon slik at han/hun kan bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. De samfunnsmessige konsekvensene av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi krever at studenten utvikler forståelse av og bevisste holdninger til teknologiens virkning på individ og samfunn.
Innhold
Bachelorstudiet til dataingeniør er 3-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 3 emner på til sammen 30 studiepoeng. Alle studenter har felles opplegg i de fire første semestrene. Fra 5. semester av studiet velger en spesialisering. I 6. semester gjennomføres en stor prosjektoppgave (20 studiepoeng) som kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med.
Fellesemner omfatter 30 studiepoeng emner felles for de ulike ingeniørutdanningene, og består av grunnleggende matematikk, samfunnsfag (økonomi, prosjektledelse, entreprenørskap og etikk), samt innføring i ingeniørfaglig arbeid.
Programemner og tekniske spesialiseringsemner omfatter henholdsvis 50 og 70 studiepoeng, og er felles for alle spesialiseringene på studiet. Disse omfatter grunnlagsfagene matematikk, fysikk, kjemi, samt IT-emner som danner grunnlag for videre spesialiseringer.
Spesialiseringsemner omfatter 30 studiepoeng, og er valgfrie, men danner grunnlag for de ulike spesialiseringene som kan velges det siste studieåret. Du kan også velge emner fra enkelte av de andre ingeniørstudiene, eller emner fra andre studiesteder.
Hovedprosjektet (bacheloroppgaven) er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med arbeidslivet, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Hovedprosjektet er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter, og bygger gjerne på spesialiseringen fra de to siste semester. For å få starte på arbeidet med hovedprosjektet må man oppfylle krav gitt i Utfyllende regler til eksamensforskrift ved Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen.
Organisering
Bachelorstudiet til dataingeniør er 3-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 4 emner på til sammen 30 studiepoeng. Alle studenter har felles opplegg i de fire første semestrene. Fra 5. semester av studiet velger en studieretning.
6. semester er delt i to perioder. I første periode på ca. 10 uker tar en emner på til sammen 15 studiepoeng med eksamen i slutten av mars. Siste periode i semesteret er avsatt til arbeid med hovedprosjektet. Hovedprosjektet har et omfang på 15 studiepoeng, og arbeidet kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med.
Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag
Etter rammeplanen skal det i studiet være minst 25 studiepoeng matematikk og statistikk, 10 studiepoeng kjemi og miljø og 10 studiepoeng fysikk. Ved datautdanningen er innholdet og eksemplene i disse grunnlagsfagene forsøkt tilpasset de datafagene som utgjør hoveddelen av fagplanen.
Samfunnsfag:
I studiet inngår tre emner på til sammen 15 studiepoeng samfunnsfag: Bedriftsøkonomi, Organisering, styring og ledelse i prosjekter og Nyskaping, entreprenørskap og etikk.
Tekniske fag:
Dette er hovedfagene i studiet som utgjør over halvparten av de 180 studiepoengene som en bachelorgrad omfatter. Av sentrale emner kan vi nevne grunnleggende og videregående programmering med opplæring i flere programmeringsspråk og programmeringsverktøy, prinsippene for oppbygging av datamaskiner og datanettverk, operativsystemer og kommunikasjonsteknologi, systemutvikling og kvalitetssikring av programvarer, databaser og datamodellering, programutvikling for web. I tillegg kommer så spesialiseringen avhengig av studieretning.
Valgfag:
Her kan studentene velge fritt ett eller flere emner som tilbys ved avdelingen eller ved andre utdanningsinstitusjoner på til sammen 15 studiepoeng. Disse fagene kan brukes til samfunnsfag eller matematiske fag for å oppnå større bredde eller gi grunnlag for opptak til mastergrad. Valgfagspoengene kan også brukes til å oppnå større fordypning eller spesialisering ved å ta ekstra datafag ut over minimumskravene i fagplanen
Hovedprosjekt:
Hovedprosjektet er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med en bedrift eller en offentlig etat, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Hovedprosjektet er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter med passende faglig bakgrunn når det gjelder valgte datafag i de 2 siste semester. For å få starte på arbeidet med hovedprosjektet må man ha bestått eksamen i minst 110 studiepoeng fra fagplanen etter 5. semester. (Se også den detaljerte fagbeskrivelsen eller Utfyllende regler til Eksamensforskrift for HiB).
Arbeidsformer
Datastudiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning og mye praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider (forprøver) med rapporter, lab-journaler e.l. som skal leveres inn. Oppgaver og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på høgskolens web-baserte studiestøttesystem, men eksempler og annet hjelpemateriell kan også deles ut der undervisningen foregår.
Datalaboratoriene tilbyr studentene bruk av både enkelt og mer avansert utstyr. Maskinparken består av et stort antall PC-er med Windows og Linux operativsystem. Det er også lagt opp til lokale tilkoblingsmuligheter og trådløst nett slik at studentene kan bruke sine egne PC-er i klasserom og grupperom.
Instituttet i samarbeid med studentene søker å arrangere bedriftspresentasjoner, bedriftsbesøk og studieturer til relevante fagmiljøer. Eventuelle lengre ekskursjoner (3 - 5) dager kan arrangeres i 3. studieår.
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men en mindre del av bachelorutdanningen kan bli gitt på engelsk.
Praksis
Studiet tilbyr muligheten for en praksisperiode i en lokal bedrift i 1/3 semester. Dette vil gi deg verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Når du er utplassert i bedriften, får du delta aktivt i bedriftens IT-relaterte arbeidsoppgaver. Praksisoppholdet er valgfritt, og er lagt til utdanningens siste år.
Vurderingsformer
De fleste emner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg er det forprøver som må være bestått. Noen emner har delprøver eller prosjektoppgave underveis i semesteret som teller med i sluttkarakteren i tillegg til en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.
Internasjonalisering
Det er spesielt lagt til rette for studieopphold i utlandet i 5. og 6. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verden, som Australia, USA og Canada. Samarbeid med Tyskland og Spania er særlig vektlagt. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold bør kontakte internasjonalt kontor ved høgskolen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart hvordan utenlandsstudiet kan passes inn i studieløpet.
Videre utdanning
Bachelorutdanningen til dataingeniør gir et godt grunnlag for påbygging til mastergrad i programvareutvikling i Bergen eller tilsvarende mastergrader ved utdanningsinstitusjoner andre steder i Norge eller i utlandet.
Pensum
Pensumlitteratur blir opplyst via høgskolens nettsider, se den enkelte emnebeskrivelse.
Institutt/program
Institutt for data- og realfag, Avdeling for ingeniørutdanning
Database oppdatert: 24.05.2013
