Fagplan videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid 2004 - 2006
1 INNLEDNING
2 MÅL
3 INNHOLD OG ORGANISERING
4 ARBEIDSFORMER OG STUDENTDELTAGELSE
5 VURDERINGSFORMER
6 INTERNASJONALISERING
7 OVERGANGSORDNINGER
8 PENSUM/RESSURSLISTE
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn for studiet
Studiet bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid, godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 27. mars 1998. Helsefremmende og forebyggende arbeid har i de senere årene fått stadig større betydning og oppmerksomhet. Helsefremmende og forebyggende arbeid bygger på to hovedstrategier. Den helsefremmende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvaliteten, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Den forebyggende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og å redusere risikofaktorer. Samlet omtales de to strategiene som folkehelsearbeid, og NOU 1998:18 ”Det er bruk for alle” omhandler hvordan folkehelsearbeidet i kommunene kan styrkes. I denne rapporten vektlegges brukerperspektivet og brukermedvirkning. I Stortingsmelding nr. 16 (2002-03) ”Resept for et sunnere Norge” skisseres strategier for folkehelsearbeidet i Norge for den kommende tiårsperioden. Målet er et sunnere Norge gjennom en politikk som bidrar til
- Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet.
- Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.
Det pekes på fire veier til et friskere Norge: skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse, bygge allianser for folkehelsen, helsetjenesten: forebygge mer for å reparere mindre, utvikle ny kunnskap.
1.2 Tverrfaglig videreutdanning
Helsefremmende og forebyggende arbeid krever sektorovergripende og tverrfaglig tilnærming, og yrkesutøvere må derfor ha gode kunnskaper om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsforhold, risiko og folkehelse. Tiltak rettes mot påvirkning av befolkningen generelt så vel som reduksjon av risiko i miljø og blant grupper og individer. Arenaer for helsefremming og forebygging er der folk lever og oppholder seg; eksempelvis hjemmet, barnehage, skole, arbeidsplassen, bomiljøet, nærmiljøet og trafikkmiljøet.
1.3 Målgruppe
Studenter som har gjennomført videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid skal bli kvalifisert til å arbeide i offentlig sektor, bedrifter og frivillige organsiasjoner. I kommunene betyr det alle som arbeider for å fremme helse i lokalmiljøet og innen for skole,- helse,- sosial,- og politietaten. Den retter seg også mot personell i bedrifter som arbeider for å styrke arbeidsmiljøet og spesielt ivaretar helsefremmende og forebyggende arbeid, for eksempel bedriftshelsetjenesten. Videre er den aktuell for ansatte innen planlegging, administrasjon, informasjons- og opplysningsarbeid. Studiet kan også inngå som en del av oppbyggingen av en bachelorgrad og egner seg som grunnlag for videre mastergrads-studier.
2 MÅL
Formålet med studiet er å kvalifisere studentene til å kunne utrede, planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid. Utdanningen skal legge til rette for at studentene oppnår handlingskompetanse på feltet. Kompetansen skal omfatte kunnskap om og anvendelse av lovverket og forskriftene som regulerer helsefremmende og forebyggende arbeid. Videreutdanningen skal bidra til at studentene ved endt utdanning har kunnskaper om og forståelse for hvordan befolkningens helse fremmes. De profesjonelle sin rolle vil blant annet være å skape situasjoner eller igangsette prosesser som bidrar til at personer eller lokalmiljøer blir i stand til selv å ta kontroll over faktorer som påvirker helsen. Tverrfaglig samarbeid er av avgjørende betydning for utvikling av handlingsberedskap i helsefremmende og forebyggende arbeid. Studentene skal kunne forholde seg på en etiske forsvarlig måte til spenningsfeltet som vil kunne oppstå mellom ulike brukere, yrkesgrupper, fag og politikk.
Mål er at studentene etter endt utdanning:
Forstår helsefremmende og forebyggende arbeid, historisk og i et framtidsperspektiv.
Har kunnskap om ulike faktorer som fremmer helse.
Har kunnskap om hvordan ulike forvaltningsnivå fungerer.
Har god kjennskap til og kan anvende aktuelt regelverk, med vekt på internkontroll og helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Har kunnskap om ulike frivillige organisasjoners rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid og ser betydningen av å samarbeide med dem.
Har kjennskap til og kan påvirke beslutningsprosesser i offentlig og privat sektor.
Kan anvende forskningsresultater på en kritisk og reflektert måte.
Kan arbeide etisk forsvarlig i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.
Kan initiere og delta i sektorovergripende, tverrfaglige tiltak og prosjektarbeid.
Kan iverksette ulike tiltak som bidrar til å styrke barn og unges helse.
Har dokumentert fagkunnskap innenfor eget fordypningsområde.
Studiet er en videreutdanning på 60 studiepoeng organisert som deltidsstudium over 2 år. Studiet består av 4 moduler, hver på 15 studiepoeng. Det blir 4 studiesamlinger i hver modul. Modulene 1, 2 og 3 kan tas separat, men for at studenten kan starte på modul 4 må de tre foregående modulene være gjennomførte og beståtte.
Oversikt over studiet
Modul 1 Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid |
15 studiepoeng |
Modul 2 Helsefremmende arbeidsplasser |
15 studiepoeng |
Modul 3 Helsefremmende arbeid med barn og unge |
15 studiepoeng |
Modul 4 Individuell fordypning |
15 studiepoeng |
3.1. MODUL 1 Innføring i helsefremmende og forebyggende arbeid
Modul 1 er en introduksjonsmodul som omhandler grunnlagstenking i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det blir gitt en innføring i historikk, problembeskrivelse, rammebetingelser og lovgrunnlag. Ressursfordeling og etiske dilemmaer blir drøftet. Studentene skal ha en forståelse av hvordan faktorer i samfunnet som for eksempel teknologi, maktstrukturer, markedskrefter og personlige faktorer kan påvirke helsen. En viktig oppgave i helsefremmende og forebyggende arbeid er å gjøre folk og lokalsamfunn i stand til selv å ta kontroll over faktorer som påvirker helsen. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om hvordan helseopplysning og helsekampanjer påvirker befolkningen.
Mål for modul 1 er at studenten
- Har kunnskap om de samfunnsmessige forhold som har betydning for helsen, og hvordan politiske beslutninger innvirker på forhold som har betydning for folkehelsen.
- Har kjennskap til norsk helse- og sosialpolitikk, og aktuelt lovverk, og vet hvordan man kan påvirke beslutningsprosesser i offentlig og privat sektor.
- Kan anvende ulike prinsipper og metoder som styrker individer og gruppers muligheter til å delta i lokale beslutningsprosesser.
- Kjenner til de ulike frivillige organisasjoners rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid og ser betydningen av å samarbeide med dem.
- Har kunnskap om sektorovergripende, tverrfaglige tiltak, plan- og prosjektarbeid.
- Har kunnskap om den betydning kulturelle aspekt har for trivsel, samhandling og helse.
- Kan identifisere og strukturere etiske dilemma i forebyggende og helsefremmende arbeid.
- Har kunnskap om hvordan man kan drive helseopplysning på ulike nivå og overfor ulike målgrupper.
I modulen inngår
- Hovedstrategier i helsefremmende og forebyggende arbeid, historisk og i et fremtidsperspektiv.
- Sentrale satsingsområder i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.
- Epidemiologi.
- Helsepolitikk og aktuell lovgivning.
- Lokalsamfunnsarbeid.
- Plan- og prosjektarbeid og prosjektevaluering.
- Flerkulturell forståelse.
- Frivillige organisasjoners arbeid.
- Samarbeidende sektorer, ressurskopling og tverrfaglig samarbeid.
- Selvhjelp og empowerment.
- Helseopplysning.
- Ressursfordeling og etiske dilemma.
Arbeidsformer, studentdeltakelse og vurderingsformer
Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg og diskusjoner i små og store grupper, i klasserom og på nettet. Det legges vekt på egenaktivitet. Arbeidsformene og studiets innhold tar sikte på å utvikle en teoretisk forståelse, som studentene kan reflektere over og anvende i forhold til egen og medstudenters erfaringsbaserte kunnskap. Studentene skal gjennomføre en individuell skriftlig forprøve, og avsluttende prosjektoppgave som kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Det blir gitt veiledning på oppgaven.
3.2 MODUL 2 Helsefremmende arbeidsplasser
Modulen tar for seg arbeidsmarkedspolitikken, og hvordan vi kan skape helsefremmende arbeidsplasser. Studentene skal ha kjennskap til hvilke mekanismer som kan virke utstøtende i arbeidsmarkedet. Det fokuseres på sammenhengen arbeid, familie og samfunn. Studentene skal lære om hvilke faktorer som har betydning for trivsel i arbeidslivet, og hvordan godt helse, miljø og sikkerhetsarbeid kan virke helsefremmende og forebyggende. Det vil også være fokus på individet som en ressurs i organisasjonen, ledelse og relasjoner. Modulen gir handlingskompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid med spesiell vekt på psykososiale utfordringer i arbeidsliv og arbeidsmiljø.
Mål for modul 2 er at studenten
- Har kunnskap om arbeidsmarkedspolitikken og aktuelle tiltak som tar sikte på å inkludere ulike grupper i arbeidslivet.
- Forstår sammenhengen mellom samfunn, organisasjoner, familie og arbeidsmiljø.
- Har kunnskap om ledelse og organisasjonskultur, og hvordan organisasjoner utvikler seg og endres.
- Har kjennskap til aktuell lovgivning og grunnleggende helse, miljø og sikkerhetsarbeid.
- Kjenner til det psykososiale arbeidsmiljøets betydning i det helsefremmende arbeidet.
- Kan kartlegge og evaluere et arbeidsmiljø.
- Kan drive forebyggende konfliktarbeid.
- Kan planlegge og utvikle helsefremmende tiltak og prosjekt på arbeidsplassen.
I modulen inngår
- Arbeidsmarkedspolitikken.
- Et inkluderende arbeidsliv – samarbeid mellom sentrale aktører i arbeidslivet
- Perspektiv på et kjønnsdelt arbeidsmarked, fremmedkulturelle arbeidstakere og funksjonshemmede.
- Arbeidsliv – familie – samfunn
- Kartlegging, planlegging, organisering og evaluering.
- Lederstil, kultur og endring i organisasjoner
- Mellommenneskelig samspill og samtalen som virkemiddel
- Hvordan bruke lovverket.
- Det psykososiale arbeidsmiljø
- Forebygging av konflikter i arbeidsmiljøet
- Medarbeiderdeltakelse og jobbtilfredshet
Arbeidsformer, studentdeltakelse og vurderingsformer
Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg og diskusjoner i små og store grupper, i klasserom og på nettet. Det legges vekt på egenaktivitet. Aktuelle arbeidsplasser som har arbeidet målrettet med arbeidsmiljøproblematikken, vil bli trukket inn. Studentene skal gjennomføre en individuell skriftlig forprøve, der de knytter teori til en prakstisk problemstilling. Modulen avsluttes med prosjektoppgave som kan skrives individuelt, eller i gruppe på inntil 3 studenter. Det blir gitt veiledning på oppgaven.
3.3 MODUL 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge
Modulen 3 skal gi handlingskompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge, med spesiell vektlegging av psykososiale forhold. Aktuelle arenaer for forebyggende og helsefremmende arbeid med barn og unge er skolen, hjemmet, frivillige organisasjoner og lokalsamfunnet forøvrig. Modulen tar for seg hvordan vi kan skape gode oppvekstforhold for barn og unge, og den skal bidra til forståelse av faktorer som påvirker barn og unges atferd. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og kunne anvende ulike virkemidler innen helseopplysning og holdnings- og adferdspåvirkning. Forståelse for det flerkulturelle samfunnet og samspillet mellom barn og unge, miljø, kommersielle og offentlige interesser inngår i modulen. Studentene skal tilegne seg kunnskap om nettverksarbeid og hvordan barn og unges motivasjon, egenaktivitet og handlingskompetanse kan styrkes.Det vil bli vektlagt å utvikle studentenes pedagogiske og kommunikative kompetanse.
Mål for modul 3 er at studenten
- Har kunnskaper om faktorer som påvirker barn og unges helse.
- Integrerer kjønnsperspektivet i arbeid med barn og unge
- Har kunnskap om og kan anvende ulike metoder som utvikler barn og unge kompetanse i å mestre livets utfordringer.
- Har kunnskap om ulike teorier om helseadferd, og kan vurdere hvordan disse danner utgangspunkt for ulike strategier og metoder i det forebyggende helsearbeidet.
- Kjenner til metoder og prinsipper for nettverksarbeid og andre kollektive arbeidsformer.
- Har kunnskap om den betydning kulturelle aspekter har for menneskelig samhandling.
I modulen inngår
- Barn og unge i dagens samfunn
- Nærmiljøets og familiens betydning for barn og unges helse
- Barn og unges psykiske helse
- Fysisk aktivitet og kosthold
- Rusforebyggende arbeid
- Strategier i holdnings- og adferdspåvirkning
- Helseopplysning og formidling
- Kommunikasjon og veiledning
- Flerkulturell forståelse
- Nettverksteori og nettverksarbeid
Arbeidsformer, studentdeltakelse og vurderingsformer
Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg og diskusjoner i små og store grupper, i klasserom og på nettet. Det legges vekt på egenaktivitet. Ulike prosjekter rettet mot barn og unge vil bli presentert. Mappevurdering brukes som eksamensform. Flere arbeider samles i studentens mappe, og tillegg til studentenes egenvurdering gir lærer og medstudenter respons på arbeidene underveis i modulen. Ved slutten av semesteret innleveres presentasjonsmappen. Krav til presentasjonsmappen vil foreligge i egne retningslinjer.
3.4 Modul 4 Individuell fordypning
I denne modulen skal studentene få anledning til å fordype seg i et emneområde. Det vil bli gitt innføring i ulike forskningsmetoder. Studentene skal utvikle kompetanse i å anvende analyser i praktisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Videre skal de få erfaring i å tolke og anvende forskningsresultater. De skal kunne evaluere og dokumentere effekt av tiltak og lære seg å analysere konsekvensene av de virkemidler de anvender. Høgskolen skal legge til rette for at studentene har 30 timer praksis, enten i arbeidslivet, kommuner eller frivillige organisasjoner. Praksis skal være relevant i forhold til det valgte fordypningsområdet. I modul 4 skal det leveres en forprøve knyttet til praksis, og studentene skal skrive fordypningsoppgave.
Mål for modul 4 er at studenten:
- Har utviklet kompetanse på å anvende analyse i praktisk helsefremmende og forebyggende arbeid
- Kan tolke og anvende forskningsresultater
- Kan utrede, planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid
- Har dokumentert fagkunnskap innen eget fordypningsområde
- Har erfaring med helsefremmende og forebyggende arbeid i praksisfeltet
I modulen inngår
- Innføring i forskningsmetoder
- Tolkning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap
- Praksis på relevant arbeidsplass eller arena
- Undersøkelse og vurdering av helsefremmende prosjekter
- Individuelt fordypningsarbeid
Arbeidsformer, studentdeltakelse og vurderingsformer
Modul 1, 2, og 3 må være beståtte før studenten tar eksamen i modul 4. Studentene skal ha 30 timers fordypningspraksis der de skal få muligheter til å prøve ut kunnskaper og teorier, og gjøre erfaringer som kan danne grunnlag for refleksjoner og vurderinger i fordypningsoppgaven. Det skal leveres en forprøve knyttet til fordypningspraksis. Fordypningsoppgaven kan skrives individuelt eller sammen med en medstudent. Det blir utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven. Studentene får veiledning på fordypningsoppgaven, og det blir arrangert veiledningsseminar.
3.4 Studiekvalitet
Studiekvaliteten ved instituttet ivaretas ved at :
- studentene følges opp gjennom basisgruppeveiledningen.
- studiekvalitetssikringssystem (SHERPA) følges der underveisevaluering, selvevaluering og sluttevaluering gjennomføres i alle moduler.
- det utarbeides skriftlige rapporter på bakgrunn av evalueringene.
- instituttleder rapporterer videre til Dekan.
- ved praksisstudiene følges Plan for praksis.
- nettbasert studiestøtte system er tatt i bruk som sikrer studentene tilgang til nødvendig informasjon.
- studenter og ekstern representant får anledning til å påvirke studiesituasjonen ved deltakelse i fagutvalget.
4 ARBEIDSFORMER OG STUDENTDELTAKELSE
Arbeidsformene i studiet vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer og plenumdiskusjoner og aktivitet på studiestøttesystemet Its-learning mellom samlingene. Studentene skal oppmuntres til å bruke Its-learning ved hjelp av ulike virkemidler som informasjon og faglige innspill fra lærer, egne presentasjoner av gode faglige erfaringer, gjensidige tilbakemeldinger og diskusjoner. I studiet legges det vekt på å bruke studentenes samlede ressurser, både i form av teoretiske kunnskaper og erfaringer fra studentenes praksis og yrkesmessige erfaringer. Arbeidsformene tar sikte på å utvikle og bevisstgjøre teoretisk forståelse, der studentene reflekterer over og integrerer teori og erfaringsbasert kunnskap.
Som en del av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bergen utarbeides det felles retningslinjer for studentevaluering. Evalueringsordningen ved Videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid omfatter både underveis- og sluttevaluering, og vil være i samsvar med retningslinjene.
Det etableres også fagutvalg ved utdanningen. Fagutvalget er samarbeidsorgan og møteplass for studenter, faglig ansatte og representant fra praksisfeltet.
4.1 Obligatorisk tilstedeværelse
Studentene er selv ansvarlige for å ajourføre seg på forsømt undervisning. Det vil bli gjennomført registrering av fravær fra de deler av studiet som har obligatorisk studiedeltakelse. Ved 15% fravær fra obligatorisk undervisning i hver modul, kalles studenten inn til et møte med modulansvarlig og evt. instituttleder for drøfting av videre studieprogresjon. Ved 20% fravær i hver modul, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen på det aktuelle år, se pkt. 5.4, og studenten må følge neste årskull på samme vilkår som sine medstudenter. All praksis er obligatorisk og fravær utover 10% gir ikke bestått praksis.
5 VURDERINGSFORMER
Alle studenter ved videreutdnningen for helsefremmende og forebyggende arbeid, skal i hvert semester bekrefte sin egen utdanningsplan. Når utdanningsplanen blir bekreftet, blir en samtidig oppmeldt til ordinær eksamen. For å gjøre dette må semesteravgift være betalt. Viktige opplysninger om eksamen finnes på http://student.hib.no/eksamen/ahs/
Vurderingsordningen ved Videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid bygger på Lov av 12. 5.1995 nr. 22 rev. 27. 6. 03 om universiteter og høgskoler og Eksamensforskrift for Høgskolen i Bergen. Hver modul avsluttes med en selvstendig eksamen som vurderes etter gradert karakterskala fra A til F, med A som beste karakter og F som stryk-karakter. Forprøvene i modulene 1, 2 og 4 må være beståtte før studentene kan ta eksamen i modulen. Eksamen i modul 1, 2 og 4 vurderes av interne og eksterne sensorer og mappeeksamen i modul 3 vurderes av interne sensorer.
Modul 1 |
Forprøve, vurderes til bestått/ikke bestått |
Modul 2 |
Forprøve, vurderes som bestått/ikke bestått |
Modul 3 |
Individuell mappevurdering, gradert karakterskala, |
Modul 4 |
Forprøve, vurderes som bestått/ikke bestått |
6 INTERNASJONALISERING
Videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid har til nå ingen formaliserte avtaler med utenlandske institusjoner.
7 OVERGANGSORDNINGER
Det kan komme endringer i fagplanen i løpet av studietiden
8 PENSUM/RESSURSLISTE
Her foreligger pensum for studieåret 2004/05 Modul 1 og 2. I modulene 1, 2 og 3 er det cirka 1000 sider pensum.
I modul 4 skal studentene levere selvvalgt litteraturliste i tråd med valgt fordypningsområde. Litteraturen skal omfatte metodelitteratur og litteratur som er relevant i forhold til fordypningsoppgaven.
Vi gjør oppmerksom på at det kan bli lagt til flere artikler og pensum kan bli endret med ny og aktuell litteratur underveis. Pensumlitteratur merket med * under hver modul blir trykket opp i et kompendium og kan kjøpes på studiestedet.
Modul 1
Alvsvåg H, Andersen N, Gjengedal E, Råheim M (ed) (1997): Kunnskap Kropp og Kultur. Helsefaglige grunnlagsproblemer. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1 - 4, 13. 130 s.
Antonovsky, A (2000): Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass. 80 s.
Bakketeig, L.S., Magnus, P. (2003). Epidemiologi. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Del 1 Grunnleggende prinsipper s. 15 – 98 83 s.
* Bracht, N (1999): Health promotion at the Community Level. 2. ed. Sage Publications. Kap. 3 og 4 31 s.
Dalland, O (2002): Metode og oppgaveskriving for studenter. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 – 5. 40 s.
Eriksen T. H. og Sørheim T.A. (2003): Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1. 102 s.
* WHO: Ottawa-charteret for Health Promotion. 4 s.
Naidoo J og Wills J (2000): Health promotion. Foundation for Practice. 2. utgave. Balliere Tindall. Kap. 1-7, 18 og 19. 188 s.
Nutbeam, D. Og Harris, E (1999): Theory in a Nutshell – A Guide to Health Promotion Theory. Sydney: McGraw-Hill Companies. 68 s.
* Nylehn, B (2002): Prosjektorganisering. Teorigrunnlag og implikasjoner. Kap. 2. Grunnleggende
forestillinger. 26 s.
Sosial- og helsedepartementet (1998): Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene.
NOU 1998: 18. Kap. 3, 4, 8, 9 og 10. 169 s.
* Stang, I (2003): Bemyndigelse. En innføring i begrepet og ”empowermentstenkningens” relevans for
ansatte i velferdsstaten. I: Hauge H og Mittelmark M (red): Helsefremmende arbeid i en brytningstid.
Fra monolog til dialog. Bergen: Fagbokforlaget. S. 141 – 159. 18 s.
* Wollebæk, D og Selle P (2001): Svekket kvinnemakt? Frivillige organisasasjoner i endring 1980-2000.
I: Svekket kvinnemakt? De frivillige organisasjonene og velferdsstaten. Oslo Gyldendal Akademisk. 34 s.
Modul 2
Berg, B (2003): Mangfold – fra besvær til begjær. I: Forseth Ulla og Rasmussen Bente (red.):
Arbeid for livet. Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 4. 14 s.
Langslet, G J (1999): LØFT Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling,
ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 200 s.
NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering – et inkluderende arbeidsliv.
Einarsen, S og Skogstad, A (2000): Det gode arbeidsmiljø – krav og utfordring.
Bergen: Fagbokforlaget. Unntatt del 5. 360 s.
Skogstad, A og Einarsen, S (2002): Ledelse på godt og vondt – effektivitet og trivsel. Bergen: Fagbokforlaget. 423 s.