Veiledningpedagogikk

6 studiepoeng

Innledning

Emnet skal gi en grunnleggende innføring i veiledning og retter seg spesielt inn mot veiledning av studenter i praksis, men skal også gi generell veiledningskompetanse.

Læringsutbytte

Studentene skal etter fullført emne kunne:

Kunnskaper:

ha kunnskaper om ulike veiledningsmetoder
gjøre rede for ulike veiledningsbegreper, veiledningsprosessen og veilederrollen
ha innsikt i praksisveilederrollen

Ferdigheter:

anvende sentrale kommunikasjonsprinsipper i veiledning
planlegge og gjennomføre veiledning av studenter i praksis etter anerkjente metoder

Generell kompetanse:

se betydningen av å planlegge og gjennomføre en strukturert veiledning
ta ansvar for praksisveiledning
se betydningen av etisk refleksjon i veiledning

Innhold

grunnleggende veiledningsteorier og -metoder
veiledningsprosessen og dens forutsetninger
roller og relasjoner i veiledningsprosessen
fallgruver i veiledning
kommunikasjon og spørsmålsstillinger
etiske perspektiver i veiledning
juridiske perspektiver på student-/praksisveiledning

Arbeidsformer

Studentaktive læringsformer vektlegges både individuelt og i grupper. Studentene utfordres til å bruke egne erfaringer og praksiskunnskaper. Prosesslæring tilstrebes. Det vil bli gitt korte forelesninger kombinert med praktiske øvelser, diskusjoner, demonstrasjoner, plenumsfremlegg, selvstudie osv.

Vurderingsformer

Obligatoriske arbeidskrav:

Obligatorisk tilstedeværelse i timeplanfastsatt undervisning.

Eksamen

Skriftlig, individuell hjemmeoppgave, 2000 ord +/-10%

Vurderingsuttrykk:

Bestått/ikke bestått.

Gjennomføring av kontinuasjon:

Ved ikke bestått oppgave kan besvarelsen bearbeides. Ny innleveringsfrist avtales individuelt.Studenter som har gjennomført emnet uten å levere hjemmeoppgaven, vil kunne få et kursbevis.

Pensum

Andersen, T. (2005) Reflekterende processer: samtaler og samtaler om samtalerne, [København], Dansk Psykologisk Forl.

Bjørk, I. T. & Bjerknes, M. S. (2003) Å lære i praksis: en veiviser for studenten, Oslo, Universitetsforl.

Boge, M. (2009) Læring gjennom veiledning: meningsskaping i grupper. 2. utg. Bergen, Fagbokforl.

Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, Oslo, Gyldendal akademisk.

Falk, B. (2010) At være der hvor du er: opmærksomhed, grænser og kontakt i den hjælpende samtalen. 3. utg. København, Nyt nordisk forlag Arnold Busck.

Gjems, L. (1995) Veiledning i profesjonsgrupper, Oslo, Universitetsforl

Grendstad, N. M. & Sandven, G. J. (1986) Å lære er å oppdage: prinsipper og praktiske arbeidsmåter i konfluent pedagogikk, Oslo, Didakta.

Killèn, K. (2011) Profesjonell utvikling og faglig veiledning - Et fellesfaglig perspekti. Oslo, Gyldendal akademisk.

Lauvås, P. & Handal, G. (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori, Oslo, Cappelen akademisk.

Skagen, K. (2004) I veiledningens landskap: innføring i veiledning og rådgivning, Kristiansand, Høyskoleforl.

Skau, G. M. (2011) Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker. 4. utg. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Teslo, A. L. red. (2006) Mangfold i faglig veiledning: for helse og sosialarbeidere. 2. utg. [Oslo], Universitetsforl.

Tveiten, S. (2008) Veiledning: mer enn ord. 3. utg. Bergen, Fagbokforl.

Aadland, E. (1998) Etikk for helse- og sosialarbeidarar. 3. utg. Oslo, Samlaget.

Aalberg, T. K. (2002) Individuell veiledning, Bergen, Fagbokforl.

Database oppdatert: 15.05.2013