Retningslinjer for bacheloroppgaven ved AHS
Bacheloroppgaven på utdanningene ved AHS skal være et selvstendig arbeid som viser saklighet, faglighet og evne til refleksjon. Dette er et arbeid som synliggjør i hvilken grad studenten kjenner sitt fag og kan formidle det gjennom å behandle et valgt tema i den skriftlige oppgaven.
Oppgavens form
Det er oppgavens hensikt og innhold som avgjør oppgavens form. Her skiller vi mellom 3 oppgaveformer.
Prosjektrapport
To hovedelementer i de fleste prosjektrapporter er teori og empiri. Teori vil her si et utvalg eller en oversikt over eksisterende vitenskapelige forklaringer eller erkjent kunnskap om emnet.Dette hentes fra tidligere rapporter, lærebøker og artikler som er skrevet av fagfolk og forskere. Empirien omfatter datamaterialet som ble innhentet i undersøkelsen. Enkelte prosjektrapporter vil være basert på kun skriftlig materiale, ved at det er stoff fra skriftlige kilder alene som presenteres og diskuteres.
Prosjektrapporten skal vanligvis omfatte følgende elementer, presentert i hver sitt kapittel: Innledning – Teori – Metode – Resultat – Diskusjon – Konklusjon. Rekkefølgen og inndelingen kan imidlertid variere ut fra hva som er rapportens tema og innhold: Teori og metode kan bytte plass, resultat og diskusjon slås sammen til ett kapittel. For alle utforminger er det viktig å understreke at delene skal danne en helhet fra innledning, via hoveddelen til konklusjonen.
Artikkel
Bestanddelene i en artikkel er en innledning med beskrivelse av emnet, så følger en utredning om grunnlaget for vurderingen og deretter selve vurderingen. Hovedvekten er på fakta og argumentasjon og forfatteren skal ha en seriøs og saklig holdning til emnet, men også uttrykke klare synspunkt og være engasjert. Det kan være nyttig å tenke på mottakeren som en interessert person som vil vite, og som vil se sammenhenger. En artikkel skal vanligvis omfatte følgende elementer: Innledning - metode og materiale - resultater - diskusjon inklusiv konklusjon. Innledningen beskriver bakgrunnen for undersøkelsen, hvorfor er det aktuelt å studere problemet ut fra hva tidligere forskning viser. Innledningen avsluttes med å beskrive målet med undersøkelsen. Metode og materiale beskriver framgangsmåten for å innhente datamaterialet, hvor data er samlet inn og hvilke typer data som er samlet inn. Resultatkapitlet er en ordnet framstilling av funnene fra undersøkelsen. Diskusjonen inklusive konklusjon setter resultatene i sammenheng med egne hypoteser og resultatene andre studier. Man stiller kritiske spørsmål til om hvor egnet studiens materiale og metoden var for å nå målet med undersøkelsen. Denne delen skal samle trådene i en konklusjon Resultater og diskusjon kan også presenteres i samme kapittel.
Essay
Essayet har en personlig form. Det vil si at komposisjonen ikke følger punktvis mot en konklusjon. Utgangspunkt kan gjerne være personlige erfaringer og følelser, men teksten må ikke bli for privat, den må ha allmenn interesse. Språket er ofte farget av det personlige engasjementet og essayisten låner gjerne virkemidler fra skjønnlitteraturen med språklige bilder, sammenligninger og kontraster. Refleksjon er det dominerende trekket i framstillingen, og formen er som en indre samtale: tvilende, spørrende, dialogisk og assosierende.
Et essay kan omhandlenye perspektiver på faglige emner, det vil si refleksjon rundt et faglig tema. Teksten kan følge en dialogisk struktur, ved å stille spørsmål og reflektere systematisk rundt spørsmålene. Det skal aktivt henvises til litteratur for å begrunne egne synspunkter eller for å sette motsigende tekster opp mot hverandre. Et essay som en faglitterær tekst krever saklighet og klarhet, samtidig skal essayet ha en personlig stil med personlig erfaring, fortelling og refleksjon. Selv om essayformen inviterer til assosiasjoner skal komposisjon framstå med en rød tråd.
Generelt om metodekapitlet
Metodekapitlet skal inneholde beskrivelser av framgangsmåten som studenten faktisk har benyttet i framstilling av oppgaven, og skal vise kritiske refleksjoner omkring denne måten å gå fram på. Dette handler nettopp om å møte kravene om saklighet og faglighet. Om studenten velger å skrive en litteraturbasert oppgave, skal valg av litteratur begrunnes og vurderes. Til dette kreves det en kritisk refleksjon med henvisning til sentrale føringer for/i faget. Metodekapitlet skal da for eksempel gjøre rede for hva slags litteratur jeg søkte etter, hvilke prosedyrer jeg benyttet i søket, hvordan avgrenset/utvidet jeg (evt) søket, hvordan valgte jeg ut litteraturen jeg tok i bruk, hvilke begrunnelser jeg har for å velge eller velge bort slik jeg har gjort, hvilke fordeler og begrensninger valgene innebærer, hvordan litteraturen er anvendt i oppgaven.
Der studenten har med egen empiri, må et metodekapittel i tillegg gjøre rede for informasjonsinnhenting og analyse - med referanse til litteratur om metode og forskningsetikk. Det handler her om en redegjørelse for innfallsvinkel og avgrensning av feltet. Metodekapitlet skal for eksempel beskrive hva slags datamateriale er det tale om, hvordan datamaterialet er samlet inn og hvilke data som presenteres, hvordan informanter er valgt, hvilken informasjon fikk informantene fikk før de sa ja til å delta i undersøkelsen, hvilke spørsmål som ble stilt til informantene, og på hvilken måte data ble analysert.
Uavhengig av om det dreier seg om en litteraturbasert oppgave eller eget innsamlet datamateriale, må en vise hvordan en har fulgt etiske regler for innsamling og behandling av materiale, og for tolkning og redegjørelse.
Generelt om drøfting
Å drøfte vil si å se og undersøke en sak fra flere sider, under forskjellige synsvinkler. En nyttig innfallsvinkel kan være å stille spørsmål til saken (emnet, problemet) for å klargjøre det. Slike spørsmål kan for eksempel være: Hva problemet er, Hvorfor det er et problem, For hvem det er et problem, Hvordan problemet har oppstått, Hva kan vi gjøre med problemet, hva som skjer hvis vi gjør noe med problemet på denne måten, Hvem som har makt til å gjøre noe med problemet.
Å vurdere vil si å legge en målestokk på noe og drøfte hvordan dette er i forhold til målestokken. Målestokken eller kriteriene for vurderingen må alltid klargjøres, altså en redegjørelse for grunnlaget for vurderingen. Noen eksempler på målestokker kan være: nytte, rettferdighet, sikkerhet, økonomi, moral, lovlighet, kvalitet. Det er viktig å huske at når det gjelder målestokker av normativ karakter, er det aldri bare ett svar på hva som er rett eller galt, godt eller dårlig. Vi må alltid spørre for hvem eller for hva er dette godt eller dårlig.
Å argumentere vil si å hevde et synspunkt og begrunne hvorfor en mener dette. Først må en klargjøre synspunktet og deretter argumentere med fordi, ettersom, på grunn av og så videre.
Forskningsetikk
Forskningsetiske aspekter gjelder alle former for vitenskapelig arbeid. Forskningen må ikke utsette mennesker for fysisk eller psykisk smerte og mennesker har rett til integritet og vern mot innsyn i sitt privatliv (Olsson & Sørensen, 2003). Det er strenge regler til å forske på mennesker. Informanter er beskyttet av ulike regelverk. Konfidensialitet og taushetsplikt innebærer sikkerhet for den som deltar i undersøkelsen, slik at kildene ikke kan gjenkjennes. Ifølge krav om personvern må data som innhentes i forbindelse med oppgaven være relevante for undersøkelsen, nødvendige for undersøkelsen og åpne mht innsynsrett. Innhentet materiale skal oppbevares slik at opplysninger ikke kan komme på avveie. Anonymitet foreligger når materialet ikke kan gjenkjennes for person, tid eller sted (World Medical Association, 2000).
Bruk av kilder
Kildekritisk tilnærming er særlig utslagsgivende for kvaliteten oppgaven kan oppnå. En viktig funksjon av litteraturhenvisninger er muligheten dette gir leseren til å vurdere studentens etterrettelighet og holdbarheten i argumentasjonen. Man skal alltid oppgi kilden når man anvender informasjon, dokumentasjon, argumentasjon fra en annen forfatter. Men det er bare kildene man selv har lest og gjort bruk av som det skal henvises til. Da kan det altså være slik at man gjengir påstandene i en kilde med egne ord. Likevel må man henvise til forfatteren av den sekundærlitteraturen man faktisk har lest dette i. Poenget her er at man skal vise de kildene man har anvendt. Et godt råd når det arbeides med kildemateriale, er at man også passer på at notatene er skrevne med egne ord, og at det framgår i notatene hva som er sitater. På denne måten unngår man at tekst som siden skapes på bakgrunn av notatene uaktsomt blir til avskrift. Det er også ansett som plagiat om man benytter argumentene og momentrekkefølgen til en annens tekst uten at kilden oppgis. Retningslinjene for hvordan man korrekt forholder seg til kilder og henvisninger finnes på nettstedet Søk & Skriv.
Vurdering av oppgaven
Oppmerksomhet på indre sammenheng er sentralt i vurdering av bacheloroppgaven. Det forventes en ”rød tråd” fra tema, via avgrensning i problemstilling, til konklusjoner i avslutningen. Metodens hensiktsmessighet for prosjektet og konsistensen i argumentasjonen er i fokus i vurderingen av det samlete arbeidet.
Det som kommisjonen spør seg om i denne forbindelsen er: Gir oppgaven et svar på problemstillingen den oppgir å forholde seg til? Har studenten vist fram et tilstrekkelig kunnskapsrikt grunnlag og sammenheng i argumentasjonen for konklusjonene som trekkes? I vurderingene inngår også betraktninger om faglig relevans og faglig nivå. Kommisjonen har altså øye for kravene som Lie (1995, s. 136) påpeker: ”Spørsmålene vi stiller må appellere og svarene vi finner må overbevise. Den måten vi beskriver fenomenene på er ikke likegyldig.”
Kommisjonen vil også være oppmerksom på hvordan kilder brukes. Plagiering oppdages som oftest ved at teksten forandrer karakter, for eksempel når det gjelder flyt og/eller begrepsbruk. Plagiering fører til at oppgaver ikke blir godkjente fordi de da ikke fyller kravet om at oppgaven skal være et selvstendig arbeid, og i alvorlige tilfeller meldes kandidaten til høgskolen for fusk. I ”Lov om universiteter og høgskoler” § 4-7 heter det at høgskolen ” kan annullere eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs hvis studenten (…) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket” - plagiat regnes som fusk. Den alvorlige konsekvensen, ut over det at oppgaven ikke godkjennes, kan være (§ 4-8) utvisning og eksamensnekt også ved andre utdanningsinstitusjoner som omfattes av denne loven.
Gjennom arbeid med bacheloroppgaven forutsettes at studenten har gjort seg kjent med og følger Krav til bacheloroppgaven ved AHS, vedtatt av Dekan.
Aktuell litteratur
Bech-Karlsen, J. (2003) Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere.
Oslo, Universitetsforlaget.
Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utgave.
Oslo, Gyldendal Akademisk.
Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T.L. (2010) Skrive for å lære. Oslo, Abstrakt forlag, 2. utg.
Friis, S. & Vaglum, P. (1999) Fra ide til prosjekt. En innføring i klinisk forskning.
Oslo, Tano Aschehoug.
Kulbrandstad, L.A., Løvold, H.P., Eide Møster, M., & Åse, R. (1996) Mellom linjene. Tekstkunnskap for den videregående skolen. Oslo, Aschehoug.
Lie, S. (1995) Fri som foten. Om å skrive fagtekster. Oslo, Ad Notam.
LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).
Lorensen, M. (1998) Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo, Universitetsforlaget.
Olsson, H., & Sørensen, S. (2003) Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Rognsaa, A. (2003) Prosjektoppgaven. Krav til utforming. Oslo, Universitetsforlaget.
Ryen, A. (2002) Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid.
Bergen, Fagbokforlaget.
Vinje, E. (1993) Tekst og tolking. Oslo, Ad Notam.
Widerberg, K. (2004) Oppgaveskriving. Veien til lystbetont skriving og gode rutiner. 2. utgave Oslo: Universitetsforlaget.
World Medical Association (2000) Helsinkideklarasjonen. Etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker, Edinburgh.
Sist endret: 16.01.2012